HVA VILLE SKJEDD HVIS VI TOK ALLE PENGENE I HELE VERDEN OG DELTE LIKT?
I et slikt hypotetisk tankeeksperiment vil alle, for en kort periode, ha like mye penger, men det vil neppe vare. Utdanning, bakgrunn, arbeidsmoral, erfaring, kultur og andre faktorer ville være med på å gradvis gjøre noen rikere, mens andre vil bli fattigere. Noen ville bruke tid og energi på å starte forretninger, gjøre smarte og strategiske valg for å få mer ut av pengene de allerede har, mens andre vil kanskje slutte å jobbe og etter hvert bruke opp alt.
I løpet av noen få år ville alle pengene sannsynligvis ende opp i nøyaktig de samme lommene som tidligere. De som var rike før, vil bli rike igjen og de som var fattige før vil med stor sannsynlighet være fattig igjen.
Hva er det som gjør at forskjellene øker så raskt og at vi etter kort tid ender opp nesten akkurat som før?
Det er selvsagt mange faktorer som fører til forskjeller, og bildet er ganske komplisert, men det finnes mange eksempler som beviser at en stor pengeutbetaling alene ikke nødvendigvis gjør folk rike. Det er folks evner, holdninger, innflytelse, forbindelser og kunnskap som er den største verdien. Det er mennesker med passende forutsetninger (dvs. de som har et heldigere utgangspunkt) og evner som bruker pengene som et verktøy for å få mer, og dermed ender opp rike.
Eksempel fra virkeligheten
Russland prøvde ut en reform tidlig på 90-tallet som kan sammenliknes. Svært enkelt forklart: Russland hadde et ønske om å bevege seg mot et friere marked inspirert av vestlige standarder. Yeltsin innførte derfor tidlig på 90-tallet en reform hvor tanken var at Russland skulle ha «millioner av eiere» fremfor noen få millionærer. Det ble satt i gang en bevegelse mot demokrati og økt privatisering. Store deler av statens verdier ble delt ut til folket i form av verdipapirer. Alle som allerede var i ledende posisjoner, byråkrater, mafiaen og kriminelle organisasjoner ble opptatt av å skrape til seg så mye som mulig av kaka, mens den største andelen av befolkningen (som trengte det mest) ikke forstod verdien av papiret de hadde fått utdelt. Gjennom mer en sju tiår med totalitært regime hadde folket lært at de blir fortalt hva de skal gjøre. De hadde ikke evnen til å tenke som selvstendige individer, ta avgjørelser, ta risiko eller ansvar for å mele sin egen kake. Det fattige flertallet ble lurt av eliten til å gi fra seg verdipapirene for «lommerusk». Konsekvensene av reformen var katastrofale. Et svakt politisk system hindret sentralisering av makt og rikdom og ga stort spillerom for kriminelle. Den reduserte makten til staten gjorde det enda lettere for korrupte organisasjoner å operere fritt, og mye av handelen foregikk på det svarte markedet, som ga langt mindre skattepenger til staten. Den undertrykte befolkningen hadde ikke evne til å gripe muligheten. Ettervirkningene av reformen var blant annet hyperinflasjon (enorm prisstigning på varer og tjenester), stor arbeidsledighet (som ikke hadde vært så vanlig før), konkurser og stor nød blant folket. Reformen som i utgangspunktet var godt ment, ble katastrofal.
Det å dele ut penger for å hjelpe folk til et bedre liv, blir som å behandle symptomer istedet for å jobbe med årsaken. Det hjelper for en liten stund, men problemene vil alltid komme tilbake dersom ikke det fundamentale endres. Det er et ordtak som sier: Gi en mann en fisk, og han har mat for en dag. Lær en mann å fiske, og han har mat for resten av livet.
(Kilde: Radical reform in Yeltsin’s Russia: Political, economic, and social dimensions. by Lynn D. Nelson and Irina Y. Kuzes)
Økt kunnskap om personlig økonomi er derfor en svært viktig investering dersom man ønsker å få mer ut av pengene.
Det beste med kunnskap og erfaringer er at ingen kan ta det fra deg uansett om det er gode eller dårlige tider, med økt kunnskap vil det være lettere å ta gode valg, og en vil heller ikke la seg lure så lett. Økt kunnskap vil alltid lønne seg.
Tekst: Henriette W. Quanvik (økonom/forfatter/hobbyinvestor)
Foto: Beate Willumsen (fotograf/kunstner)