Derfor bør du ikke spare penger i banken – i 2016

Prisstigning og bankrenter vil variere, men prinsippene for sparing og investering vil være mye av det samme. Historisk sett har det alltid vært mer lønnsomt å investere pengene sine i eiendeler, framfor å sette pengene i banken – for den som tenker langsiktig.

DAGENS LAVE RENTE TÆRER OPP SPAREPENGENE DINE

Slik som situasjonen er i dagens marked (2016), er det ikke lønnsomt å sette sparepengene på bankkonto. En vanlig innskuddskonto gir i dag cirka 0,05 % rente, mens en høyrentekonto gir cirka 0,5 % rente. Med en prisstigning (inflasjon) på cirka 2,5 % årlig (noe høyere pr dags dato), betyr dette at pengene som plasseres på bankkonto taper seg i verdi hvert år. Det vil si at du får kjøpt stadig mindre for sparepengene dine. Du kan tenke deg hva du fikk kjøpt for 1 000 kroner for 20 år siden – det var stort sett mye mer enn i dag. Hvis du sparer 1 000 kroner i dag, med en rente som er nærmere 0 og kanskje til og med på minus (som er tilfelle i noen land), da vil du fortsatt ha cirka 1 000 kroner i banken om 20 år, men du vil ikke få kjøpt de samme varene og tjenestene for den prisen lenger. På den måten har pengene tapt seg i verdi.

SAMME UTGANGSPUNKT, MEN VIDT FORSKJELLIG RESULTAT – ET KRAFTFULLT SPAREEKSEMPEL SOM FÅR HÅRENE TIL Å REISE SEG!

Vi gjør oppmerksom på at regnestykkene vi viser i denne historien er svært forenklet. Det er regnet med en flat prisstigning (inflasjon) på 2,5 % de neste 20 årene. Det er regnet med en flat rente på høyrentekonto med 0,5% de neste 20 årene. Disse tallene gjenspeiler omtrentlig dagens marked. I regnestykket er det heller ikke tatt høyde for skattekostnader, noe som vil påløpe i takt med inntekter og formue. Det er heller ikke tatt høyde for lovendringer hva gjelder egenkapitalkrav og regler for kjøp av sekundærbolig. Poenget med denne framstillingen er å vise hvor store forskjeller det kan bli ved å se muligheter og legge ned litt egeninnsats, framfor å sitte med henda i fanget og la være å gripe muligheter.

Dette er situasjonen

Person A og person B vinner 1 millioner kroner hver i lotto en lørdag i 2016. De bestemmer seg begge to for å spare alle pengene uten å bruke ett øre på luksus og moro.

20 år senere (i 2036)

  • Person A har kr 1 104 896,- på konto
  • Person B har verdier for kr 12 058 570,- i tillegg til en passiv inntekt på kr 30 000,- (før skatt) som tikker inn på konto hver måned.

Hvordan kan forskjellen bli så stor, når de startet med helt likt utgangspunkt?

La oss spole litt tilbake til lottogevinsten i 2016.

PERSON A VELGER Å BLI VÆRENDE I EN «RISIKOFRI» KOMFORTSONE

Person A bestemmer seg (i 2016) for å sette alle pengene inn på konto og fortsetter å leve som før. Det føles trygt, det er komfortabelt og «risikofritt». Men er det egentlig så risikofritt å falle inn i komfortsonen? Det gjør i hvert fall historien ganske kort, for det gjøres ikke stort og det skjer ikke stort mer.

20 år senere har person A kr 1 104 896 på konto – hvordan ble det sånn?

Person A har hatt penger på høyrentekonto i banken i 20 år og med dagens rente på 0,5 % er resultatet sånn: Innskudd kr 1 000 000 – etter 20 år med dagens rente = kr 1 104 896.

Pengene til person A har tapt seg mye i verdi disse 20 årene, men hvordan kan det ha seg når pengene har vokst med over 100 000 kroner? La oss si det har vært en årlig prisstigning (inflasjon) på 2,5 % de siste 20 årene. I 2016 måtte A betale kr 1 000 000 for en bestemt vare, 20 år senere (i 2036) må A betale kr 1 638 616 for samme vare. Altså en eiendel A kunne kjøpt for kr 1 000 000 da han/hun vant lottogevinsten, har ikke A lenger råd til uten å ta opp et lån på kr 533 720 i tillegg. Når bankrenten på innskuddskonto er lavere enn prisstigningen (inflasjonen) vil pengene tape seg i verdi ved å stå på konto.

PERSON B GRIPER MULIGHETEN OG BRETTER OPP ERMENE (LITT)

Person B bestemmer seg (i 2016) for å få pengene til å vokse, og etter litt betekningstid bestemmer person B seg for å kjøpe 2 leiligheter for utleie. Det er ikke mulig å kjøpe 2 leiligheter for kr 1 000 000 i 2016 tenker du kanskje? Det har du rett i, men det er mulig med lån fra banken. Person B har nok egenkapital til å gjøre en investering og resten kan han/hun låne til en gunstig rente og med pant i leilighetene.

Mens person A fortsetter å leve komfortabelt som før, må person B gjøre noe nytt, noe som vil kreve litt egeninnsats. Person B må ta kontakt med en eiendomsmegler, ta kontakt med banken og begynne å undersøke markedet. Person B må tilegne seg ny kunnskap og søke råd fra andre med erfaring fra tilsvarende investeringer. Etter litt markedsundersøkelser, tilegning av kunnskap og møte med rådgivere, er person B klar for å gjennomføre kjøpene. Deretter starter prosessen med å få leietakere, kontrakter må på plass og litt annet administrativt må utføres. Alt i alt så har det ikke gått med så mange arbeidstimer at det ikke er verdt det (skal det vise seg). Etter en stund er alt oppe og gå og leieinntektene dekker mesteparten av utgiftene med leilighetene. I blant er det bytte av leietakere, noe måneder står leilighetene tomme, men øvelse gjør mester og alt i alt går det ganske greit. I tillegg til planlegging og godt forarbeid er det noen flere forutsetninger som bør være på plass for å lykkes med denne type investering, og det er blant annet at person B har kontroll på egen økonomi, administrerer og følger opp eiendommene på en god måte og fortløpende setter til side en solid buffer som dekker uforutsette utgifter som vil dukke opp. For det er en ting som er sikkert og det er at uforutsette ting vil skje.

Det har riktignok vært litt mer jobb og ekstra utfordringer for person B enn for person A, men resultatet etter 20 år kan vel sies å være verdt innsatsen.

20 år senere har person B eiendeler for kr 12 058 570 og en passiv månedlig inntekt på kr 30 000,- (før skatt) – hvordan ble det sånn?

Person B kjøper (i 2016) 2 to-roms leiligheter til kr 2 500 000 pr stykk med et innskudd av egenkapital på kr 500 000 pr leilighet. Det vil si at B investerer med 20 % egenkapital og låner resten av banken med pant i leilighetene. B leier ut leilighetene, og ved hjelp av leieinntekter og litt egen sparing nedbetales leilighetene i løpet av 20 år. Ikke bare eier person B leilighetene etter 20 år, men leilighetene har i tillegg steget i verdi med 4,5 % årlig (attraktivt område) og er nå verdt kr 6 029 285 pr stykk. Historisk sett stiger eiendom mer i verdi enn den generelle prisstigningen som ofte ligger rundt 2,5 %. Ved å leie ut leilighetene kommer det i tillegg en jevn strøm av penger inn på konto hver måned. (I dette eksemplet har vi regnet med en månedlig leieinntekt på 15 000 pr leilighet i 2036).

Som du ser er det en liten forskjell i arbeidsinnsats mellom person A og B, men en enorm forskjell i resultat!

IKKE ALLE VINNER I LOTTO, MEN DET ER ALLIKEVEL STORE MULIGHETER FOR FOLK FLEST

En bør ikke basere livet sitt på at lottogevinsten skal slå til, men de aller fleste kan i løpet en 10-20 års arbeidskarriere klare å spare opp nok penger til å gjøre noen smarte investeringer for framtiden. Ved å begrense kostnadene i det daglige vil det alltid være mulig å spare litt, selv om inntekten er lav. Men hvor plasseres pengene for småsparere? Vi anbefaler å spare i aksjefond framfor på bankkonto med dagens rente, men husk at du ikke må plassere «alle eggene i en kurv» og at det er viktig med et langsiktig perspektiv på sparingen.

Tekst: Henriette W. Quanvik (økonom/forfatter/hobbyinvestor)

Foto: fotograf Beate Willumsen (fotograf/kunstner)


2 kommentarer

  1. Lønner det seg egentlig å ha lån?
    Vi har nedbetalt huslån og er gjeldsfrie fordi vi har prioritert å betale ned raskt for å ha større frihet.

    1. Ikke all gjeld er dårlig gjeld. Gjeld man tjener penger på vil lønne seg, som i dette tilfellet er lån på leiligheter for å bedrive utleie. Boliglån, billån og annen type gjeld som ikke generer inntekt, vil det være smart å kvitte seg med:-) Gratulerer med gjeldfri bolig!:-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *