Kostnaden ved å være lat, og hvordan redusere den!

Blogg om privatøkonomi og pengemestring
Helomvending Blogg om privatøkonomi og selvutvikling

KOSTNADEN VED Å VÆRE LAT, OG HVORDAN REDUSERE DEN! Nr 4 kommer til å svi! 

Vi klager ofte på at tiden ikke strekker til, men egentlig har de fleste av oss nok tid! Det er ofte heller et spørsmål om vi har nok energi eller motivasjon til å utnytte tiden. Veldig mange av oss er noen dovendyr som gjerne velger minste motstands vei – hvis vi har et valg. Det er så komfortabelt å synke ned i sofaen, flykte fra oppgavene med en kopp kaffe og litt sladder, utsette de kjedelige gjøremålene litt til. Men etter den søte kløe kommer den sure svie, dessverre. Bedageligheten har nemlig en prislapp… Vi må betale for konsekvensene av valgene vi tar – og ikke tar.

Hva koster det egentlig å være lat?

1 – Handle mat på impuls

Når man er sliten, eller har dårlig tid har de fleste kanskje opplevd å kaste varer ukritisk ned i handlekurven – uten å sjekke pris eller vurdere ulike alternativer, og uten en plan eller handleliste. Du er sulten og vil fortest mulig ut av butikken og hjem for å spise og senere slappe av. Hvis dette blir en vane, kan det fort bli veldig dyrt. Hvor mye en husholdning kan spare inn i budsjettet ved å bli mer prisbevisst og planmessig hva gjelder matinnkjøp kan variere, men jeg kan fortelle at min familie og jeg reduserte våre matutgifter med 50 000 kroner i året ved å følge Helomvendings 10 innkjøpsvettreger. Last ned de 10 innkjøpsvettreglene her.

2 – Kjøpe seg fri fra enkle oppgaver som en lett kan gjøre selv

Har du tenkt på alle oppgavene du kjøper deg fri fra? En ting er vaskehjelp og annet vedlikeholdsarbeid, eller pizzaen du bestiller levert på døra. Det kan også være den buksa du kjøper ny, i stedet for å sy i den knappen som mangler – som til sammen kan beløpe seg til titusenvis av kroner i løpet av ett år. Men – det finnes en rekke bittesmå enkle oppgaver som vi betaler dyrt for å slippe å gjøre selv – som for eksempel å dele ananas i biter, kutt opp en salat, rive ost, skrelle løken, klemme hamburgerne flate eller steke kjøttdeigen for å nevne noe. I mange tilfeller betaler vi tusenvis av kroner i timepris for at andre skal gjøre en enkel jobb for oss. Paradokset er at den «late» kanskje ikke er lat i det hele tatt, men svært hardtarbeidende! For det er faktisk sånn at for å kunne kjøpe seg fri fra disse enkle tjenestene til en verdi av eksempelvis 2 376 kroner i timen (se vår video lenger ned på siden), må en person som tjener cirka 350 000 kroner i året, jobbe i cirka 17 timer! Det vil si at mange faktisk bytter bort 17 timers lønnet arbeid, mot én time fri fra matlaging! 

[tg_vimeo width=»» height=»» video_id=»179802950″]

3 – Kjøre bil overalt

Når man først har bil, er det lett å falle for fristelsen til å bruke bilen i alle sammenhenger. En snartur til butikken, kjøre bil til kjøpesenteret, til togstasjonen, kjøre barna (eller seg selv) på trening. Alle disse småturene blir mange mil i løpet av ett år. La oss si småturene utgjør 1500 kilometer i året, til en kostnad av 4 kroner per kilometer (bensin, forsikring, slitasje med mer). Det blir fort vekk 6 000 kroner i året. De som bor sentralt og har en reell mulighet til å la bilen stå litt oftere, kan spare inn noen ekstra kroner hvert år. I tillegg kan det å bruke bena eller sykle mer, gi en hyggelig helsegevinst!

4 – Kaste bort verdifull tid (som kunne vært brukt til kostnadsbesparende eller inntektsbringende aktiviteter)

Vår tids aller verste tidstyver er kanskje TV og all slags duppedingser koblet til internett. Når vi setter oss ned for å la oss underholde kan tiden fly av sted! Vi trenger selvsagt pauser fra arbeid og hverdagens mas og kjas, men noen ganger kan disse pausene bli fryktelig lange, og det går på bekostning av andre viktige ting. Det verste er, at svært få opplever at de blir særlig lykkelig av å se på TV eller surfe på nettet, viser forskning (European Social Survey). I følge en undersøkelse gjennomført av Statistisk Sentralbyrå (2015)[1], viser det seg at Nordmenn ser på TV eller surfer på internett i gjennomsnitt 4 timer og 45 minutter i døgnet. Dette utgjør faktisk 72 hele døgn i løpet av ett år! Tid er en av de mest verdifulle ressursene vi har og likevel «kaster vi bort» så mye av den! Tenk på alt vi kan få gjort av produktivt arbeid i løpet av en hel måned eller to, og hva vi potensielt går glipp av ved å la være? Tiden vi bruker foran skjermen har en økonomisk kostnad som er veldig vanskelig å beregne, men du skjønner sikkert at den er potensielt veldig stor!


HVA SKAL TIL FOR Å RIVE SEG LØS FRA «LATSKAPEN» LITT OFTERE?

All handling krever motivasjon og menneskets handlinger er i hovedsak motivert av hva som bringer velbehag eller fjerner ubehag ifølge hedonistisk motivasjonsteori[2]. Vi mennesker styres i stor grad av impulser og søker ofte etter umiddelbar tilfredsstillelse, noe som ikke nødvendigvis gir ønskede resultater frem i tid. Selv om vi i bunn og grunn styres av instinkter er det heldigvis håp, for vi mennesker har også utviklet rasjonelle egenskaper, som gjør at vi klarer å ta valg ut ifra hva som er mest lønnsomt på lang sikt. For å klare å ta mer rasjonelle valg og lære seg å utsette behov, må en bli mer bevisst og det krever en innsats!

Her er tre enkle steg for hvordan komme seg ut av sofaen!

1 – Hvorfor?

For å frembringe motivasjonen er det viktig å være klar over hvorfor du ønsker å endre på noe. Hva er det du vil oppnå? Hvorfor er det viktig for deg? Hva er din drøm der fremme som motiverer deg så mye at du spretter opp av senga om morgenen og gleder deg til å gyve løs på dagens oppgaver?

2 – Hvordan?

Deretter må du finne ut hvordan du skal nå målet. Hva må til? Hva må du gjøre? Hvor ofte må det gjøres? Hva må du forsake? Hvis du for eksempel har en drøm om å studere, da må du kanskje ofre noen timer med TV-titting hver kveld… Eller hvis du sparer til en fin ferie, kan det lønne seg å bruke litt mer tid på planlegging med tanke på matinnkjøp, for å spare inn noen ekstra kroner.

3 – Bli klar over «kostnaden» ved å la være!

Du kjenner kanskje ikke så mye ubehag nå, men forestill deg konsekvensene frem i tid hvis du ikke gjør noe med situasjonen i dag. Hvis du forholder deg passiv, hva vil det føre til? Er dette et liv du drømmer om? Er dette et resultat du ønsker deg? Lag litt skremselspropaganda for deg selv, for det kan være ganske effektfullt for å «få ut finger’n»! 🙂

Lykke til!

Tekst: Henriette W. Quanvik (økonom/forfatter/hobbyinvstor)

Foto: Beate Willumsen (fotograf/kunstner)


Kilder:

[1] https://www.ssb.no/kultur-og-fritid/artikler-og-publikasjoner/_attachment/262805?_ts=159b78419c8

[2] Psychology, The science of mind and behaviour, Nigel Holt, Andy Bremner, Ed Sutherland, Michael Vliek, Michael Passer, Ronald Smith.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *