«DUMPSTER DIVING» PÅ LOVLIG VIS – ET JANUARPROSJEKT

I januar har jeg gitt meg og familien en utfordring, et slags forskningsprosjekt som har gått ut på å se hvor lite penger vi kan klare å bruke på mat og husholdning, uten å leve noe dårligere enn ellers. For å klare å redusere utgiftene har jeg hatt fokus på følgende tiltak:

•        Planlegging
•        Følge med på tilbud og sjekke priser
•        Dra innom flere butikker
•        Utnytte alle rester – 0-sløsing!

Jeg synes rett og slett det er interessant å se hvor mye jeg faktisk kan få for pengene ved å legge ned litt ekstra innsats. For 3-4 år siden brukte jeg og min familie en liten formue på mat og husholdningsartikler. Det var ikke uvanlig at det gikk med 15-16 000 på en måned. Vi hadde begge krevende jobber, og barna skulle følges opp med både lekser og fritidsaktiviteter, vi var fanget i tidsklemma og vi nølte ikke med å kjøpe oss fri. Når det var tid for innkjøp raste vi igjennom butikken og puttet varer relativt ukritisk ned i handlekurven, uten å vurdere pris. Vi kjøpte det vi hadde lyst på, når vi ville og overdrivelse av mengde var også et kjent fenomen. I 2014 bestemte vi oss for å innarbeide bedre rutiner og vaner i forhold til innkjøp. Vi satte husholdningsbudsjettet vårt til 10 000 og har holdt oss til dette siden (vi er en aktiv familie på 2 voksne og 2 tenåringsbarn som trener mye). Jeg har vært klart over at vi har mer å gå på, og i januar bestemte jeg meg for å se hva som er mulig for oss å få til.

«DUMPSTER DIVING» PÅ LOVLIG VIS

«Dumpster diving» betyr å jakte på brukbar mat i matbutikkers avfallscontainere, etter butikkenes stengetid. Dette er mat som ikke er «bra nok» til å selge, derfor kastes den. Mye av denne maten er fortsatt fullt spiselig, og det finnes folk som lever utelukkende av mat de finner i slike containere. Det er imidlertid forbudt ved norsk lov å stjele mat fra slike containere, men det finnes heldigvis andre metoder for å sikre seg brukbar mat og husholdingsartikler til sterkt redusert pris, uten å gå på kant med loven.

Det er alltid tilbud på mat, og stadig vokser det frem lagerutsalg – også for dagligvarer. (Blant annet: Holdbart.no, Lavpriskurven, Havaristen.) Hvis du følger ekstra godt med på tilbud og legger handleturen innom flere butikker, kan du strengt tatt kjøpe det aller meste til redusert pris. Ekstra gode priser på vaskemidler og hygieneartikler kan du finne på blant annet Europris, Normal, eller oppdage i tilbudsavisene.

SLIK GIKK DET MED JANUARPROSJEKTET MITT

Januar har vært en langt over middels hektisk måned i forhold til jobb, i tillegg har jeg to ungdom som skal følges opp. Det har vært foreldremøter, arrangementer både jobb og privat og mye kjøring hit og dit. Det har til tider vært veldig fristende å velge snarveier i forhold til mat og innkjøp. Hadde det ikke vært fordi jeg var fast bestemt for å gjennomføre dette lavbudsjettprosjektet denne måneden, hadde jeg sprukket for lengst! Det kan være ekstra krevende å være bevisst og nøye med å planlegge, sjekke priser og ta jobben med å være økonomisk når en kjenner at det «brenner» på alle kanter, og en stadig henger lenger bakpå med diverse tidsfrister. Jeg vet det fortsatt er mer å gå på i forhold til innsparing på husholdningsbudsjettet vårt, men kapasiteten min har rett og slett vært ganske sprengt i januar. Allikevel er jeg veldig fornøyd med at vi ikke har brukt mer enn 5 181,59 kroner på mat og husholdning denne måneden (til vår familie på fire «voksne»). Vi har kanskje ikke levd på førsteklasses råvarer og et kjernesunt kosthold over hele linja, men vi har spist relativt sunt, mye ren fisk, kjøtt, kylling og masse grønnsaker og frukt, pluss at vi har skeiet ut med desserter og godteri i helgene.

EN GRUNDIGERE ANALYSE GA NOEN EKSTRA OVERRASKELSER! 

Jeg har analysert nærmere hvordan forbruket fordeler seg og det viser seg at av de 5 181,59 brukt på husholding i januar, er kun kr 3734,19 brukt til mat. Kr 684,30 har vi brukt på godteri(!), kr 164,9 er brukt på blader og aviser og kr 598,20 er brukt på såpe, vaskemidler, matpapir, tannkrem og div. man handler i dagligvaren som ikke er mat.

PS! En ting vi ikke har brukt penger på denne måneden er øl, brus eller juice. Det mange kjøper av drikke kan dra opp kostnadene i matbutikken betydelig. Ved å kun drikke vann fra springen, vil mye penger være spart.

Hvis jeg hadde skrelt bort alt vi ikke trengte, ville jeg sittet igjen med en «regning» på kr 4 332,39. Ved å gjøre en ekstra analyse av hva man bruker på for eksempel brus og godteri i dagligvarebutikken, er det nok mange der ute som vil få seg  noen store overraskelser! Det er ikke bare et sjokk for lommeboka, men også i forhold til helsa! I min familie spiser vi kun godteri når det er helg, men allikevel ble det 684,30 på en måned – til tross for at alt ble kjøpt på tilbud!

I TEORIEN ER DET ENKELT Å SPARE MYE PENGER, I PRAKSIS KAN DET VÆRE VANSKELIG! 

Det er så mange ting som kan føre til at vi «sprekker» i forhold til planen. Energien strekker ikke til, eller vi mangler tid, uforutsette hendelser skjer også videre… Det kan være ekstra krevende i hektiske perioder å holde fast ved gode rutiner. Dessuten kan det være vanskelig å si nei til barna… Min datter spurte meg pent om jeg kunne kjøpe ferdigstekte pannekaker en dag jeg skulle på butikken. Min første tanke var at det er for dyrt, men jeg svarte allikevel: «vi får se…». Jeg hadde jo tross alt et forskningsprosjekt på gang, og ville ikke love noen kostbare utskeielser. Som fast rutine dro jeg aller først innom butikken Holdbart for å se om noen av varene på lista var å finne til sterkt redusert pris, eller om det var andre fine råvarer å «fange» til en billig penge. Gleden min var stor da jeg fant ferdig stekte pannekaker (som snart gikk ut på dato, men var like fine), til kr 4,50 pr pakke. I tillegg fant jeg en del andre brukbare varer og selvsagt ting jeg ikke trengte også, men var svært fornøyd over prislappen på denne handlekurven til kr 206,-

TID ER OGSÅ PENGER SIER DU? 

Jeg har regnet på den tiden jeg har brukt på dette prosjektet og hver uke har jeg brukt cirka én time til planlegging (sjekke skuffer og skap, sette opp ukesmeny og skrive handleliste), og omtrent to timer har gått med til innkjøp (jeg handler maks 1-2 ganger i uka og er innom flere butikker på handleturen). Jeg har altså brukt omtrent tre timer pr uke. Uten den ekstra innsatsen ville jeg kanskje ha brukt 1,5 time på innkjøpene uansett. Ved en ekstra innsats på 1,5 time pr uke har jeg spart oss for nesten 5 000 kroner i løpet av en måned, noe som tilsvarer kr 833 spart per time egeninnsats. Få å kunne bruke 833 kroner ekstra, må en faktisk tjene omtrent kr 1150 i timen (før skatt).

VISSTE DU AT EN INNSPARING I BUDSJETTET PÅ 60 000 I ÅRET, KAN POTENSIELT BETY ÉN MILLION I VERDIPAPIRER OM 10 ÅR?

Hvis du sparer 5 000 hver måned og plasserer de i fond som potensielt kan gi 10 % avkastning, vil du kunne sitte med verdipapirer for over én million om 10 år. Det er en interessant tanke, som kanskje gjøre det verdt å bruke litt ekstra tid på planlegging og innarbeidelse av gode rutiner i forhold til husholdningen, ikke sant?

Vi du være med å utfordre deg selv i forhold til personlig økonomi hver måned? Last ned 12 forsett gjennom året. Jeg er allerede i gang med neste utfordring: Ta en ekstra gjennomgang i forhold til pengebruken, og justere budsjettet vårt for 2018!

Hilsen Henriette

Hovedfoto: Beate Willumsen

Andre foto: Henriettes mobil.