Hvordan ett kjøp kan utløse et skred av flere kjøp

Blogg om privatøkonomi og selvutvikling
Hvordan ett kjøp kan utløse et skred av flere kjøp

Har du tenkt på hvordan ett enkelt kjøp ofte kan utløse en mengde andre kjøp? Mange kjøp har en prislapp ved anskaffelse, og en lang rekke kostnader også etter kjøp. Eksempel på kjøp som typisk genererer mange ekstra kostnader er hus, bil, hytte, båt og liknende som har drifts- og vedlikeholdskostnader i tillegg til anskaffelseskostnad. Men – det finnes også små kjøp som utløser nye kjøp av andre årsaker, som for eksempel forfengelighet, komfort, ønsket om å bli beundret, fristelser og liknende. Det har ofte en tendens til å “balle på seg” når man først har tatt et valg, som kanskje ikke alltid er helt gjennomtenkt. Som kjent vil som regel mye ha mer – som i historien om Lena.

Da Lena kjøpte ny morgenkåpe

Det var en gang en ung dame som het Lena, som bodde i en sparsommelig møblert liten hybelleilighet. Møblene var ganske slitte og var enten kjøpt brukt eller arvet. Som ung student hadde det ikke vært rom for store utskeielser. Da studietiden var over og Lena endelig befant seg i lønnet arbeid på fulltid, var gleden stor da hun mottok sin første lønning av litt størrelse. For første gang i livet skulle hun unne seg noe ekstra fint og dyrt hadde hun bestemt seg for. Etter å ha vært innom flere butikker som hun aldri før hadde turt å gå innom, falt valget på en luksuriøs morgenkåpe av silke med håndbroderte blomster. Dette var en belønning hun unnet seg etter alle disse magre årene som student. En slik fin morgenkåpe fortjente en ekstra fin plass tenkt hun, og kjøpte i tillegg en dekorativ knagg som hun skrudde opp på soveromsveggen. Hun kjente på en liten lykkerus da hun om kvelden kastet beundrende blikk på morgenkåpen som hang så fint på knaggen sin, før hun lukket øynene og sovnet for natten.

Det var ekstra stas å drikke morgenkaffen i den lille kjøkkenkroken, iført den nye morgenkåpen som oste av kvalitet. Denne luksusfølelsen kunne hun venne seg til. Lykken var imidlertid kort, for med ett ble hun plutselig litt bekymret… Ville den flisete gamle kjøkkenstolen komme til å rive silketråder ut av morgenkåpen? Det tok ikke lang tid før hun hadde bestemt seg – det var på tide å oppgradere kjøkkenstolene, og det så snart som mulig! Samme ettermiddag var hun allerede eier av to nye spisestoler med polstret sete trukket i velurstoff. Disse stolene passer godt til den nye morgenkåpen, og vil være skånsomme mot silken, tenkte Lena tilfreds.

Morgenen etter entret hun kjøkkenet iført silkemorgenkåpen, og kastet et beundrende blikk på de nye stolene. De var veldig fine, men det var det noe som skurret… De nye stolene i petrolfarget velur med mørkbeiset eikeføtter, passet slett ikke til det lille spinkle kjøkkenbordet laget av furu. Mon tro om det ikke skal bli et nytt kjøkkenbord i dag, sa Lena høyt til seg selv. Som sagt så gjort. Samme dag var det nye kjøkkenbordet på plass, inkludert en ny vase med kunstige blomster, noen lekre gullfarget telysholdere og et par håndmalte kaffekopper fra Royal Cobenhagen. Nye gardiner hadde det også blitt, da de gamle arvegardinene fra bestemor slett ikke passet til de nye møblene.

To uker etter at Lena hadde kjøpt morgenkåpen, hadde hun også kjøpt ny sofa, nye pynteputer, nytt stuebord og nytt teppe på gulvet. Endelig begynte hjemme hennes å stå i stil til den nye morgenkåpen. Nå er det nok shopping for en stund tenkte Lena. Hun var svært fornøyd med oppgraderingene sine, og en kveld hun endelig skulle slappe av hjemme, slo det henne… Den lille hybelleiligheten føltes plutselig litt overmøblert og trang. Før hun hadde rukket å trekke bena opp i sofaen, befant hun seg med ett inne på Finn.no på let etter en tre-roms… Og slik gikk dagene inntil Lena en dag hadde brukt langt over evne og måtte jobbe ekstra for å betjene sine nye forpliktelser. Hva var vel fulltidsjobbing og fete lønninger verdt, når hun var mindre fri enn hun noen gang hadde vært?

Klassiske eksempler på kjøp som utløser andre kjøp:

  • Vi kjøper medlemskap på treningsstudio, som leder til kjøp av nye treningsklær, løpesko, hengelås og bag.
  • Vi kjøper nytt hus og føler at vi må pusse opp og kjøpe nye møbler, slik at alt står i stil med det nye huset.
  • Vi kjøper en ny jakke og føler at vi også må ha nye sko og veske som passer til, for å se bra ut.
  • Vi kjøper en bil og vil ha alt mulig ekstrautstyr som vi egentlig ikke trenger, og kanskje bygger en garasje i tillegg for å ta ekstra godt vare på den nye bilen.
  • Vi bestiller en sydentur og oppgraderer samtidig sommergarderoben, tar spraytan og setter på løsvipper, for å føle oss ekstra vel på ferien.
  • Vi kjøper hytte på fjellet, og bytter samtidig ut den lille bybilen med en stor SUV med firehjulstrekk, for å være sikre på å komme helt frem til hytta.

Det er vanskelig å slutte å kjøpe ting, og heller ikke noe vi anbefaler, da det faktisk er viktig at alle bruker litt penger, slik at hjulene i samfunnet går rundt. Det som er viktig å passe på for hver enkelt er at en ikke bruker mer penger enn man har råd til, og at man i tillegg tar hensyn til miljøet og unngår bruk/kast gjenstander. Kjøp heller kvalitet som varer i årevis, og som eventuelt kan selges videre og gjenbrukes. Tenk deg om to-tre ganger før du gjør et kjøp. Vil den nye sofaen du ønsker deg passe inn med de andre møblene? Vil klesplagget du er i ferd med å kjøpe matche med noe annet du har i skapet fra før? Vil de nye gardinene passe til fargen på veggen? Det er mye penger å spare ved å ta veloverveide valg. Vær obs på at selv små kjøp kan utløse skred av flere kjøp, slik som i historien om Lena.

Inspirasjonskilde til dette innlegget er: «The Diderot effect», som er et sosialt forbrukerfenomen. Effekten består av to ideer. Den første ideen antyder at varer som kjøpes av forbrukere vil være sammenhengende med kjøperens følelse av identitet, og som et resultat, vil være komplementære til hverandre. Den andre ideen sier at innføringen av en ny besittelse som er avvikende fra forbrukerens nåværende eiendeler, kan føre til en prosess med spiralforbruk. Begrepet ble myntet av antropolog og lærd i forbruksmønster Grant McCracken i 1988, og er oppkalt etter den franske filosofen Denis Diderot (1713–1784), som først beskrev effekten i et essay.


Tekst: Henriette W. Quanvik, økonom/forfatter/hobbyinvestor

Foto: Beate Willumsen, fotograf/kunstner

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *