Facebook Pixel Code

pengevaner

Har du tenkt på hvordan ett enkelt valg du tar i dag, kan forme resten av livet ditt?
23. februar 2021

Har du tenkt på hvor mange mikroskopiske valg du tar hver eneste dag, hele dagen lang? Valg som kan koste deg ekstra tid, penger og energi uten at du egentlig er klar over det. Når disse bittesmå valgene gjentar seg mange nok ganger, kan de utgjøre store positive eller negative forskjeller i livene våre.

Vet du hvor mange valg du har tatt i dag? 

Jeg vet at jeg allerede har tatt en hel del valg, selv om dagen så vidt har begynt. Da alarmen ringte kl 0630, valgte jeg å stå opp, selv om jeg hadde lyst til å slumre ti minutter til. Jeg sparket deretter tåa inn i dørstokken fordi jeg “valgte” å ikke løftet foten høyt nok. Jeg valgte å ta på meg treningstøyet jeg hadde valgt å legge frem kvelden før. Jeg valgte å surfe på mobilen i et kvarter før jeg tok meg sammen og jogget en rask runde i nabolaget. Jeg valgte en kortere rute enn jeg pleier, uten at jeg egentlig vet hvorfor. Jeg manglet kanskje bare motivasjon. Da jeg kom tilbake fra løpeturen, valgte jeg å dusje, kle på meg, sminke meg og føne håret. Da jeg var ferdig med det, valgte jeg å re opp sengen og rette på putene et par ganger. Deretter valgte jeg å steke et par egg, som ble svidd fordi jeg valgte å sjonglerte mellom klesvask, avislesing og matlaging samtidig. Etter at de svidde eggene var spist, valgte jeg å gå på kontoret og ta fatt på den første arbeidsoppgaven – som ikke var den jeg hadde planlagt at jeg skulle begynne med. Jeg valgte å la meg avlede til å gjøre noe helt annet enn det jeg burde. Etter å ha surret meg bort i uviktige oppgaver en stund, valgte jeg å hente meg inn igjen for å starte på den oppgaven som var viktigst for dagen.

Vi tar omtrent 35 000 valg hver dag! 

Jeg kunne fortsatt i det uendelige og nevnt alle de bittesmå valgene jeg tok innimellom de litt større og opplagte valgene som ofte gjøres hver eneste dag. Forskning viser at vi faktisk tar så mye som 35 000 valg hver dag! (https://www.psychologytoday.com) De fleste valgene tar vi mer eller mindre ubevisst. Det ville vært veldig slitsomt om vi skulle tenke oss om hver gang vi tok et skritt, eller løftet hånden for å klø oss i panna, eller om vi måtte diskutere med oss selv for hvert trykk på tastaturet.

Hvordan ett enkelt valg, kan endre livet totalt

Det er en evig strøm av valg som tas hver eneste dag, og det er ikke rart at noen av valgene vi tar blir feil. Noen valg gir større konsekvenser enn andre, selv om de er små. Det kan også være ett enkelt skjebnesvangert valg du tar, som fører til enormt mange ringvirkninger langt utover det du klarer å forestille deg. Du har kanskje sett filmen “Sliding doors” med Gwyneth Paltrow i hovedrollen? Det er en film som handler om en ung kvinne, Helen (spilt av Gwyneth Paltrow), som får sparken fra jobben på grunn av noen uheldige valg og tilfeldigheter. Hun bestemmer seg for å reise hjem og løper for å rekke neste T-bane. Rett før hun når fram til togvogna går dørene igjen foran nesa på henne, og hun blir stående igjen på perrongen. Så spoler filmen tilbake og vi får en ny versjon av scenen, hvor det ved noen bittesmå endringer i omstendighetene på veien, fører til at Helen rekker T-banen akkurat. Vi får deretter se Helens liv i to parallelle historier. Vi får se det livet hvor hun rakk T-banen, og det livet hvor hun ikke rakk T-banen. Hvordan denne ene hendelsen fører til at livet forgrener seg i to ulike retninger er et veldig interessant tankeeksperiment.

Jeg vet i hvert fall at livet mitt ville sett helt annerledes ut i dag dersom jeg for noen år siden hadde valgt å bli i en jobb jeg ikke trivdes, fremfor å satse på eget firma som har gitt meg fleksibiliteten jeg trengte i livet mitt. Eller hva om jeg hadde valgt å bli hjemme den gangen noen venner ville ha meg med ut på by’n i Oslo – da hadde jeg sannsynligvis ikke møtt mannen jeg har vært gift med i over 20 år nå. Jeg vet også at hvis jeg ikke hadde valgt å rydde i økonomien og ta sparing og investering på alvor for noen år siden, ville jeg ikke hatt den økonomiske friheten og tryggheten jeg har i dag…

Hva kan du gjøre i dag, som vil lønne seg i morgen? 

Har du tenkt på hvordan livet ditt ville ha vært hvis du hadde tatt andre valg i fortiden? Tenk også på hvordan livet ditt kan bli fremover ved å ta de rette valgene i dag. Det kan føles stressende å skulle ta så mange bevisste og gjennomtenkte valg, men husk at det som regel er bedre å ta et valg, som blir feil, enn å ikke foreta seg noe som helst. Det er når vi feiler at vi lærer og utvikler oss aller mest.

 

 

 

Tekst: Henriette W. Quanvik (økonom/forfatter/hobbyinvestor)

Foto: Beate Willumsen (fotograf/kunstner)

Read More
2 Comments

Boktips  / Gode vaner  / Målsetting  / Privatøkonomi

5 enkle tips som hjelper deg å holde budsjettet
16. september 2020

Budsjett er et av de viktigste verktøyene for å ta kontroll over pengene og skape vekst i økonomien din. Det å sette opp et budsjett er i prinsippet ganske enkelt, men det å faktisk følge budsjettet kan være langt vanskeligere av forskjellige grunner. For mange handler det om mangel på tid og energi til å innarbeide vanen med å budsjettere. Det er dessverre ikke nok å bare sette opp et budsjett, også er du ferdig med det. Et budsjett må jevnlig justeres etterhvert som livssituasjon, inntekter og utgifter endrer seg, i tillegg til at det må følges opp jevnlig. Det kan være tungt til å begynne med, men etterhvert som vanen er innarbeidet vil du automatisk ha budsjettet i tankene når det skal brukes penger. Det finnes heldigvis noen enkle tiltak som kan gjøre det mye enklere å holde seg til budsjett.

1 – Opprett egen matkonto med kort

Når du har bestemt deg for hva som er greit for deg å bruke på mat hver måned, kan det være smart å opprette en egen matkonto med kort, hvor du setter over et fast beløp hver måned. Det blir lettere å holde oversikt over hva du har brukt og hva som gjenstår til mat når du holder matpengene separat. Når du på forhånd bestemmer deg for hva du skal bruke, blir du automatisk mer bevisst på hvor mye du bruker hver uke, fremfor å gjøre opp status på slutten av måneden.

2 – Opprett egen regningskonto

Når du har satt opp et budsjett, og vet hva du har av faste utgifter hver måned i gjennomsnitt gjennom året, bør du sette over dette beløpet til regningskontoen ved lønningsdag. Ta gjerne i litt ekstra så du er sikker på at du har nok penger til å betale regningene etter hvert som de dukker opp. Du bør selvsagt også sette av litt ekstra penger til regninger du ikke har planlagt for – såkalt buffer.

3 – Skaff et bensinkort (hvis du har bil)

Du kan fint ha et kredittkort til å bruke når du fylle bensin – forutsatt at du betaler regningen i sin helhet ved forfall! Den gjennomsnittlige summen du bruker til bensin hver måned har du allerede satt av på regningskontoen hvor du betaler bensinregningen fra. For å ha et slikt type kort er det selvsagt viktig at du er disiplinert nok til å aldri bruke det på andre ting enn bensin.

4 – Gi deg selv lommepenger

Ved å budsjettere vil det også bli tydelig for deg hvor mye penger du har til å bruke på fest og moro, eller ting du egentlig ikke trenger. Denne summen er det eneste du bør har stående på lønnskontoen din. Det er nemlig sånn at de fleste av oss har en tendens til å bruke det vi har disponibelt, enten det er lite eller mye. Ha derfor aldri mer penger tilgjengelig på brukskontoen din enn hva du har råd til å sløse bort. Hvis du går tom på denne kontoen, må du rett og slett vente til neste måned med å unne deg luksus. Selv om brukskontoen er tom, kan kan du i alle fall trøste deg med at du allerede har dekket opp for livsviktige ting som mat, tak over hodet, strøm, internett og bensin.

5 – Ha fast trekk til sparing

I budsjettet setter du selvsagt også av penger til sparing og investering. Hvis du har full inntekt og normal gjeldssituasjon skal det være fullt mulig å spare minst 10 % av lønna hver måned. Sparing og investering er noe av det viktigste du gjør for å skape vekst i økonomien din og for å kunne realisere drømmer og mål. Den beste måten å lykkes med sparing er å opprette et fast trekk ved lønningsdag, slik at du aldri ser disse pengene. Det er utrolig hvor fort man venner seg til litt mindre å rutte med i hverdagen, på lik linje som man venner seg til å ha mer…

 

Tekst: Henriette W. Quanvik (økonom, forfatter og hobbyinvestor)

Foto: Beate Willumsen (fotograf og kunstner)

Read More
No Comment

Budsjett  / Gode vaner  / Pengemestring

Når bør man slutte å be foreldre om penger?
19. mai 2020

Det er ikke uvanlig at barn ber foreldre om pengestøtte til langt inn i voksen alder, og kanskje i årevis etter at de har flyttet hjemmefra. Når foreldrene stadig vekk gir etter, vil det ta mye lenger tid enn nødvendig før “barna” klarer å stå på egne ben.

I prinsippet bør avkommet klare seg selv, også økonomisk, den dagen de begynner å jobbe, men også helst allerede som student. Det kan riktignok være økonomisk tøft å være student, men med et nøkternt forbruk, detaljert budsjett, og en ekstrajobb i tillegg til studielån, skal det være fullt mulig å få det til å gå rundt, uten å få lommepenger av mor eller far.

Når kan man kalle seg økonomisk uavhengig fra foreldrene?

Den dagen du tjener egne penger og tar fullt ansvar for utgiftene dine hver måned, har du kommet et godt stykke på vei. Når du i tillegg kan krysse av på sjekklista under, kan du være ganske sikker på at du vil klare deg selv både i opp og nedturer uten krisehjelp fra foreldre.

  • Du har satt deg økonomiske mål
  • Du har full oversikt over inntekter og utgifter
  • Du bruker mindre enn du tjener
  • Du har tegnet nødvendige forsikringer
  • Du har spart opp en solid buffer til regnværsdager
  • Du sparer fast både på kort og lang sikt
  • Du har god balanse mellom eiendeler og gjeld
  • Du har ikke forbrukslån

Når er det greit å be om pengehjelp?

Hvis du går igjennom en midlertidig krise, som arbeidsledighet, skilsmisse eller sykdom, vil de fleste foreldre ha et ønske om å hjelpe. Alle kan gå gjennom faser i livet hvor de trenger ekstra økonomisk støtte, og det er viktig å be om hjelp under alvorlige kriser så du slipper å stå i det helt alene. Det er når det blir en vane å stadig be om penger på grunn av dårlige pengevalg, at det kan bli et stort problem og en trussel mot din uavhengighet.

Når bør foreldre si nei?

Hvis de voksne barna har en uansvarlig måte å bruke penger på, og stadig havner i økonomisk knipe på grunn av dårlige vaner, vil foreldre gjøre seg selv en bjørnetjeneste ved å gi penger. De unge kan bli vant til at foreldrene alltid ordner opp, og blir derfor ikke tvunget til å ta ansvar selv. En grundig opplæring og hjelp til å sette opp budsjett, systemer og rutiner vil nok være mye mer fornuftig å hjelpe “barna” med, enn bare å løse problemene med å gi penger.

Det er ikke spesielt holdbart å belage seg på pengehjelp fra foreldrene sine for alltid, og en dag skal foreldrene gå av med pensjon og vil ikke ha like mye å rutte med lenger. Når foreldrene dine blir gamle er det i grunn din tur til å ta vare på foreldrene dine og ikke omvendt. Dessuten er det vel ikke noen bedre følelse enn å vite at en er i stand til å klare seg selv uansett, og i tillegg være i stand til å hjelpe andre – ikke sant?

Ta ansvar tidlig

Det å lære seg å håndtere penger starter allerede i barndommen når vi får våre første lommepenger. De pengevanene man etabler som ung vil som regel følge en senere i livet. Det er viktig å få på plass gode vaner og rutiner så tidlig som mulig for å kunne løsrive seg fra foreldrene som ung voksen. Om du ikke har fått med deg sunne pengevaner hjemmefra er det viktig at du tar ansvar og utdanner deg selv. Du kan lære mer om privatøkonomi gjennom å lese bøker, ta kurs, delta på seminarer, følge aktuelle blogger, podcaster og liknende.

[Reklame] PENGER SOM VARER LENGER – NÅ KUN KR 199,-

«Jeg klikket hjem boka, da den var på tilbud. Hjem kom en stor, innbydende og FANTASTISK BOK! Jeg felte noen tårer, faktisk. En av de flotteste bøkene jeg har sett, både læremessig, inspirasjonsmessig og utseendemessig. Måtene dere skriver, legger fram forslag/historier og konkrete tips. Med fin skrift og vakre bilder. Jeg GLEDER MEG til å starte opp på min nye økonomiske vei – TUSEN HJERTELIG TAKK for at dere har laget denne.» – Tobarnsmor (32).

«Penger som varer lenger» er en frisk pust av en økonomibok som både inspirerer og motiverer til å ta tak for å gjøre det beste ut økonomien og livet. Alle burde lese denne boken!» – Aksjebloggen.no

Helomvending Blogg

bestill boka knapp_helomvending

 

 

Tekst: Henriette W. Quanvik (økonom, forfatter, hobbyinvestor)

Foto: Beate Willumsen (fotograf og kunstner)

Read More
No Comment

livsmestring  / Målsetting  / Pengemestring

Hva gjør du når den ene sløser og den andre sparer – penger og ekteskap
13. oktober 2019

HVA GJØR DU NÅR DEN ENE SLØSER OG DEN ANDRE SPARER – PENGER OG EKTESKAP

Det er ikke uvanlig å irritere seg over partnerens pengebruk i blant, men for noen blir den økonomiske uenigheten så stor at den ødelegger forholdet. Krangling om penger er faktisk en av de vanligste årsakene til skilsmisse, ifølge en Amerikansk undersøkelse.1J. Dew, S. Britt og S. Huston (2012) Examining the Relationship Between Financial Issues and Divorce. Family Relations, vol. 61, nr. 4, s. 615-628 Det er ikke nødvendigvis mangel på penger som fører til krangling, men rett og slett fravær av god kommunikasjon, systemer og rutiner.

Det å komme frem til en optimal fordeling av penger og oppgaver er en prosess som kan ta tid, og et spørsmål som ofte går igjen er: “Hva gjør jeg når jeg spinker og sparer, mens partneren min bare sløser…?”

I en ideell verden, hvor begge parter har samme utgangspunkt og det samme forholdet til penger, så skulle ikke en felles økonomi by på noen problemer. Dessverre er virkeligheten ofte mer komplisert enn som så. Det kan by på utfordringer med felles økonomi, dersom den ene har mye gjeld fra før, mens den andre ikke skylder noe. Det kan også oppleves problemfylt dersom den ene liker å spare mens den andre er glad i å sløse. Motivasjonen for å spare kan bli ødelagt dersom sparekontoen aldri vokser, men stadig tømmes. På den andre siden kan det føles frustrerende å ikke få bruke pengene som man vil. Her er tre tips som kan gjøre hverdagen enklere for par som ikke har et likt utgangspunkt eller samme syn på penger.

1 – Velg en delvis separat økonomi

En felles økonomi betyr at alt av inntekter, gjeld og sparepenger går i en og samme gryte. Dersom dere er uenige om hvordan pengene skal brukes og forvaltes, bør dere beholde en delvis separat økonomi, hvor dere holder sløsing og sparing utenfor fellesskapet. Deretter må dere bli enige om hvordan dere skal betale for alle felles utgifter. En slik fordeling kan være at dere betaler like store beløp til fellesskapet, eller at dere blir enig om en prosentvis fordeling i forhold til inntekt. Hva som blir en ryddig og rettferdig fordeling av penger og oppgaver, må dere selv komme frem til. PS! Det er uansett sjelden en suksessfaktor i et forhold dersom den ene lever som fattig og den andre som rik. Det vil si, at dersom den ene sitter igjen med null kroner etter at felles utgifter er betalt, mens den andre har råd til å leve et liv i sus og dus, så vil dette kunne ødelegge forholdet.

2 – Sett opp budsjett

For å få full oversikt over hva det koster å leve sammen, og hva dere har råd til å sløse og spare hver for dere, vil det være nødvendig å sette opp et felles budsjett. Når dere vet beløpet hver av dere skal betale til konto for felles utgifter, er det viktig at pengene overføres den dagen dere får lønn – før dere bruker penger på noe annet! På den måten skal det i prinsippet alltid være penger til å dekke opp for felles utgifter (hvis dere har gjort budsjettjobben nøye). Legg også til noen ekstra kroner på dette beløpet, slik at dere gradvis bygger opp en felles buffer til uforutsette regninger. Det kan også være en idé at den som har best kontroll på pengebruken tar ansvar for å styre felleskassa.

3 – Snakk sammen

Sist men ikke minst, er det aller viktigste verktøyet for å unngå pengekrangler – å snakke sammen. Dere bør ha jevnlig “møter” hvor dere snakker om økonomien, og hvor dere sammen blir enige om felles drømmer og mål. Dere må rett og slett bli enige om en felles kjøreplan. Hva ønsker dere å bruke tid, energi og penger på, som par og hver for dere? Det å få i gang de gode samtalene er ikke alltid lett i en travel hverdag, med jobb, barn og ulike forpliktelser som mange har. De daglige samtalene har lett for å dreie seg om ulike gjøremål. Hva skal vi ha til middag? Hvem henter på trening? Har du bestilt rørlegger? Når reiser du på seminar i morgen? Blir det sol eller regn på lørdag? Listen over gjøremål og hverdagsprat kan være endeløs til tider, men ikke glem å sette av tid til de viktige og litt dypere samtalene. Det vil lønne seg!

 

Tekst: Henriette W. Quanvik (økonom/forfatter/hobbyinvestor)

Foto: Beate Willumsen (fotograf/kunstner)

 

Read More
No Comment

Gode vaner  / livsmestring  / parøkonomi  / Pengebruk  / Pengementalitet

5 ting å tenke på dersom du får inn ekstra penger
7. desember 2018

For veldig mange betyr desember halv skatt på lønn, og dermed mer penger å rutte med i årets siste måned. Noen får kanskje en uventet stor julebonus, en raus pengegave eller kanskje arv? Det å få inn ekstra penger, er en gylden mulighet til å styrke økonomien din. Men – dersom du ikke har en plan for hvordan du ønsker å bruke disse pengene, har de ekstra kronene lett for å forsvinne i det store dragsuget. Høres det kjent ut?

Så hva er smart å gjøre med de ekstra pengene?

1 – Betal gjeld

Dersom du har dyre forbrukslån, eller annen gjeld som tynger deg, bør du kvitte deg med dette så snart som mulig – og før du bruke penger på noe annet. Billån bør som regel betales i takt med verditap på bilen. Boliglån og studielån bør som regel nedbetales i henhold til betalingsplanen, og det er ikke nødvendig å betale mer enn planlagt, i hvert fall ikke så lenge lånerenta er såpass lav som den er pr i dag. I stedet for å bruke julebonusen til å betale ekstra avdrag på gjeld med lav rente, kan det være mer lønnsomt å investere pengene. Se punkt 4.

2 – Invester i egen bolig

Dersom du ikke allerede eier egen bolig, kan det være smart å investere i egen bolig, eller spare til egenkapital. Et sted skal man bo, og det koster penger enten man eier eller leier. Forskjellen er at dersom du eier egen bolig, nedbetaler du på noe som en gang blir ditt, i tillegg til at du får med deg verdistigning på eiendommen gjennom årenes løp. Dersom du allerede eier egen bolig, kan det være lurt å sette av en sum til oppgradering og vedlikehold som fører til verdiøkning av boligen din.

3 – Fyll på bufferkontoen din

Som en gylden tommelfingerregel bør man ha omtrent tre månedslønner oppspart til “regnværsdager”. Har du lite penger i bakhånd, og du vet at uforutsette hendelser vil bety trøbbel for økonomien din, bør du fylle på bufferkontoen nå.

4 – Sett pengene i arbeid

Dersom punkt 1, 2 og 3 allerede er oppfylt, så kan det være lønnsomt å investere noen av pengene i for eksempel fond eller aksjer – dersom du har en langsiktig plan med sparingen (5 år eller mer). Ved å investere pengene dine, vil du kunne tjene ekstra penger på pengene dine – mens du sover.

5 – Sett av en liten sum til luksus og moro

Før du bruker noen av de ekstra pengene, bestem deg på forhånd hvor mye du skal bruke på luksus og moro. Hvor stor andel av disse pengene synes du det er greit å sløse bort? Vi anbefaler at du ikke bruker mer enn 10 % til sløseposten. Dersom du planlegger hva du skal unne deg, og bruker pengene klokt, vil du kunne sløse litt med god samvittighet. Det høres kanskje kjedelig ut å ikke bruke mer penger på luksusvarer og moro, men i det lange løp vil du neppe føle deg noe lykkeligere dersom du sløser bort alt. Det å ha valgfrihet og økonomisk trygghet kan også betegnes som luksus – ikke sant?

Vi ønsker deg en fredfull julehøytid:-)

 

 

Tekst: Henriette W. Quanvik

Foto: Beate Willumsen

 

Read More
No Comment

Investering  / Pengebruk  / Pengementalitet  / Pengemestring  / Privatøkonomi  / Sparing

Hvorfor klarer vi ikke å stoppe før det er tomt?
1. desember 2017

HVORFOR KLARER VI IKKE Å STOPPE FØR DET ER TOMT?

Er du kjent med fenomenet å «spise til det er tomt»? Mange har et innlært handlingsmønster som går ut på at man spiser opp maten sin – uansett størrelsen på porsjonen. Spesielt hvis det er mat vi liker ekstra godt. Det er også kjent for de fleste at det kan være vanskelig å stoppe i tide, hvis potetgullbollen står foran oss på bordet hele kvelden, eller verten i et selskap er ekstra påpasselig med å fylle opp vinglasset. Det er fort gjort å få i seg mer enn man har godt av, hvis en ikke er litt oppmerksom.

Å bruke til det er tomt

Det samme fenomenet som «å spise til det er tomt», skjer også med pengene våre. Mange har en tendens til å bruke opp det som er tilgjengelig på konto – enten det er mye eller lite. Ved lønningsdag kan det føles som en har mer enn nok penger å bruke, men uten å porsjonere pengene til ulike formål, er det fort gjort å bruke litt for mye.

Vi har gjennom spørreundersøkelser fått en del tilbakemeldinger fra våre kunder, på spørsmål om hvordan det står til med privatøkonomien. Veldig mange svarer at økonomien går akkurat rundt. Det er også mange som regelmessig opplever at kontoen er tom noen dager og kanskje uker før neste lønn. Mange ønsker seg mer penger til overs, og det er ofte ikke så mye som skal til for å få til nettopp dette.

Det er selvsagt svært forståelig at de som lever på trygd, er minstepensjonister eller studenter har ekstra store utfordringer med å sette til side penger, men med god planlegging skal det være mulig. Det som imidlertid er overraskende, er at veldig mange som er i full jobb og har god lønnsinntekt – allikevel opplever at pengene så vidt strekker til.

Hva skal til for å bruke mindre?

Skal en bruke mindre penger, hjelper det å planlegge, tilrettelegge og sørge for å ikke ha mer disponibelt på lønnskonto enn hva man har råd til å sløse bort. En må rett og slett rasjonere og porsjonere pengene sine etter beste evne. Dette kan gjøres ved at man på lønningsdagen sette til side penger til å dekke alle faste utgifter, sparing og nødvendig forbruk som mat, transport og lignende. Pengene bør sette på en egen regningskonto, som man ikke «ser» i det daglige. Ute av syne ute av sinn, som ordtaket sier.

Det som skjer når en setter til side penger til det aller mest nødvendige før en bruker penger på noe annet, er at man justerer forbruket sitt i forhold til beløpet som er disponibelt. Som sagt, folk flest har en tendens til å bruke det som er tilgjengelig (spise til det er tomt) – enten det er mye eller lite.

Hvor mye har du råd til å sløse bort?

For å kunne vite hva du har råd til å sløse bort, må du kjenne til alle inntektene dine og alle faste utgifter. I tillegg må du beregne hvor mye som er nødvendig (eller fornuftig) å bruke på forbruk som mat, klær, transport, helse og lignende. Det blir mye lettere å beregne hva en har råd til, ved hjelp av et budsjett. Det å styre økonomien på en ryddig og fornuftig måte handler selvsagt om mye mer enn å sette opp budsjett, men budsjett er helt klart en viktig nøkkel for å få pengene til å vare lenger.

 [Reklame]

BOK: PENGER SOM VARER LENGER – NÅ KUN KR 199,-

«Helt fantastisk bok!! Skikkelig inspirerende, motiverende og tankevekkende – på den mest delikate måten! Jeg har blitt et bedre økonomisk menneske allerede, med små og lette grep! Denne bør ALLE lese. Elsker den!<3» –  equistudio.no på Instagram

«Jeg klikket hjem boka, da den var på tilbud. Hjem kom en stor, innbydende og FANTASTISK BOK! Jeg felte noen tårer, faktisk. En av de flotteste bøkene jeg har sett, både læremessig, inspirasjonsmessig og utseendemessig. Måtene dere skriver, legger fram forslag/historier og konkrete tips. Med fin skrift og vakre bilder. Jeg GLEDER MEG til å starte opp på min nye økonomiske vei – TUSEN HJERTELIG TAKK for at dere har laget denne.» – Tobarnsmor (32).

 «Penger som varer lenger” er en frisk pust av en økonomibok som både inspirerer og motiverer til å ta tak for å gjøre det beste ut økonomien og livet. Alle burde lese denne boken!» – Aksjebloggen.com

 

bestill boka knapp_helomvending

 

Tekst: Henriette W. Quanvik (økonom/forfatter/hobbyinvestor)

Foto: Beate Willumsen (Fotograf/kunstner)

 

Read More
No Comment

Pengebruk  / Pengemestring  / Privatøkonomi

Kunsten å prute – på det meste!
2. september 2017

KUNSTEN Å PRUTE – PÅ DET MESTE! 

Har du tenkt på at det faktisk er mulig å prute på det meste – også i Norge? Du kan prute på bil, møbler, sportsutstyr, feriereiser, lånerenta, forsikringspremie, mat fra ferskvaredisken – spesielt rett før stengetid… Vi kjenner folk som har prutet ned baksmell på skatten, fått avslag i pris på ny leilighet, prutet på tannprotese, fått prosenter på gullfisk blant annet. Det er mange muligheter!

Du vil bli overrasket over hvor ofte du faktisk kan få litt avslag i pris, eller kanskje noe ekstra med på kjøpet. Du må bare tørre å spørre! Det verste som kan skje er at du får et nei…

Pruting kan føles litt flaut og ubehagelig, men hvis du øver blir det lettere etter hvert, og det er faktisk mye penger å spare ved kun å stille ett enkelt spørsmål. Hvor lett du får det du ber om, avhenger av hvordan du går frem. Tenk derfor gjennom hvordan du ber om rabatt.

 

Slik går du fram for å prute:

 

1 – Vær hyggelig og sympatisk

Vær blid, høflig og skru på sjarmen! Snakk pent om produktet eller tjenesten du skal kjøpe. Det er jo nettopp derfor du vurderer å handle, fordi du liker det du ser. Å late som noe annet vil fort kunne skinne igjennom og oppleves som et forsøk på manipulering. Ingen jeg kjenner liker følelsen av å bli lurt. Hvis noen skal bli motivert til å gi deg noe ekstra er det en stor fordel at de liker deg og din væremåte!

2 – Gjør dine forberedelser

Det kan være en fordel å kjenne markedet. Hva koster tilsvarende produkt/tjeneste andre steder? Dette kan du bruke i argumentasjonen din.

3 – Still spørsmålet

«Dette er virkelig fine saker, men jeg synes det er litt dyrt. Jeg vet jeg kan få tilsvarende produkter som er nesten helt like nede i byen til en rimeligere pris, men jeg har veldig lyst til å kjøpe av deg! Har du noe å gå på? Er det mulig å få et lite avslag?» Hvis svaret er nei, kan du stille et spørsmål til som for eksempel: «Hva hvis jeg kjøper to?» (Hvis det er aktuelt). Som et annet alternativ kan du spørre om du kan få med noe ekstra på kjøpet, alt ettersom hva slags handel det er snakk om. Dersom selgeren ikke har rabatt å gi, er det viktig å akseptere dette uten å bli snurt.

Hvis kjøpsprosessen foregår skriftlig, er det enda enklere å stille et ekstra spørsmål på epost. «Har du mulighet til å gi meg noen prosenter?» Er du fast kunde kan du kanskje i tillegg si: «Siden jeg er en trofast kunde har du kanskje litt ekstra rabatt å gi?»

For den som ønsker seg mer penger til overs, er det viktig å spare inn noen kroner der man kan. Litt her og litt der blir over tid veldig mye!   Det er selvsagt også lønnsomt å ta fornuftig valg hva gjelder de store tingene i livet. Les også 3 viktige valg som påvirker økonomien MYE.

Dessverre vil folk sjelden tilby deg noe ekstra dersom du ikke spør, men veldig mange vil gjøre det dersom du tør å be om det. Som ordtaket sier: Den som intet våger intet vinner!

Tekst: Henriette W. Quanvik (økonom/forfatter/hobbyinvestor)

Foto: Beate Willumsen (fotograf/kunstner)

 

Read More
No Comment

Forbrukertips  / Innkjøp  / Innkjøpsvettregler

5 uvaner som kan koste deg dyrt!
19. mai 2017

5 UVANER SOM KAN KOSTE DEG DYRT!

Føler du at pengene bare renner ut? Det kan være mye penger å spare ved å ta en ekstra vurdering på hvilke laster du har og hva de koster deg! Vi nevner her 5 typiske uvaner som kan føre til trang økonomi.

1 – Impulskjøp

Når vi handler på impuls blir vi i stor grad styrt av følelser og fristelser. Vi blir fristet til å kjøper ting som får oss til å føle oss bedre der og da, men som vi egentlig ikke trenger, og som heller ikke gir oss glede på lang sikt. Selv om det du kjøper ikke er spesielt dyrt, vil regelmessig impulskjøp kunne koste store pengesummer over tid. For eksempel 300 kroner i uka, blir til 15 600 på ett år!

Hvordan bryte med vanen? Først og fremst er det smart å styre unna fristelser i størst mulig grad. Har du lett for å bli fristet når du går forbi butikkvinduer eller cafeér? Gå heller en omvei. Skulle du allikevel stå overfor en fristelse til å kjøpe noe du ikke trenger, så still deg selv noen spørsmål før du handler. Trenger jeg egentlig dette? Vil livet mitt bli bedre om jeg kjøper dette? Vil jeg komme nærmere drømmen og målet mitt? Synes du fortsatt det er vanskelig å stå imot fristelsen etter å ha tenkt deg litt om, så tving deg selv til å vente noen dager før du kjøper det du har lyst på. Det kan hende du finner ut at det ikke var så viktig likevel… Ute av syne ute av sinn – som ordtaket sier.

2 – Droppe budsjettet

Det å droppe budsjettet, kan i mange tilfeller være en sikker metode for å bli blakk før neste lønn. Budsjettet skal sikre at du holder en stø kurs – på en vei som fører til mer penger til overs. Med et budsjett vil du ha oversikt over penger som kommer inn og hva pengene brukes til. Det vil være lettere å se hvor du må justere og endre hvis pengene ikke strekker til. Et budsjett vil nesten alltid føre til romsligere og mer stabil økonomi hvis du lærer deg å bruke det.

Hvordan komme inn i vanen med å budsjettere? Først og fremst handler det om å bestemme seg for å ta fatt i denne oppgaven. For å kunne sette opp et budsjett må du først skaffe deg oversikt over hva som kommer inn hver måned og hva som er dine faste utgifter gjennom hele året. Når du har oversikt over alle faste utgifter, må du bli enig med deg selv om hvordan du skal fordele resten. Det stopper dessverre ikke der. Et budsjett har liten hensikt hvis det ikke følges opp jevnlig. Ta vare på alle kvitteringer og loggfør det du bruker penger på, for å sikre at du holder deg til budsjettet. Hvis det skjer endringer i livssituasjonen din, eller du har feilberegnet noen poster, bør budsjettet justeres fortløpende. Når det gjelder penger handler det hele tiden om prioriteringer. Skal du øke budsjettet på ett område, må du samtidig redusere et annet sted.

3 – Bruke kredittkort når kontoen er tom

Det å bruke kredittkort er greit hvis du vet at du klarer å betale regningen i sin helhet før det blir renter på beløpet. Det som imidlertid ikke er lurt er å bruke kredittkort fordi du er blakk eller for å unne deg ting du egentlig ikke har råd til. Det å bygge opp forbruksgjeld er kanskje det verste du kan gjøre for økonomien din. Hvis du bruker kredittkort og kun betaler minstebeløpet når regninga kommer, kan du ende opp med å betale langt mer enn nødvendig for varer og tjenester, i tillegg til at gjelda øker i hurtig tempo på grunn av de skyhøye rentene.

Hvordan endre vanen? Du må rett og slett lære deg å utsette behov. Det å lære seg å spare før man kjøper noe er en treningssak. Jo mer du øver desto bedre blir du til å si nei til deg selv og ting du egentlig ikke har råd til. Det er ofte lett å finne grunner til at du fortjener å unne deg litt ekstra, men tenkt deg litt om –  har du egentlig fortjent å havne i gjeldsproblemer? Det er nettopp det misbruk av kredittkort kan føre til… I tillegg til å kutte bruken av kredittkort (klipp de i stykker om du må), bør du starte sparing til en buffer slik at du har litt penger i bakhånd når uforutsette hendelser dukker opp.

4 – Kjøpe seg fri

Det kan være lett å falle for fristelsen til å ta snarveier og velge det som er mest behagelig der og da, fordi man ikke har overskudd til å gjøre fornuftige valg i en travel hverdag. Når hverken tiden eller kreftene strekker til, kjøper vi ofte oppkuttet salat, ananas i biter, flatklemte hamburgere og revet ost for å slippe å gjøre jobben selv. Vi bestiller kostbare pakkeløsning for å feire barnebursdagen, eller vi glemmer å sjekke priser når vi skal gjøre innkjøp. Slurv og «latskap» kan koste mange ekstra kroner hvert år! Så mye koster det å kjøpe seg fri.

Hvordan endre denne vanen? Planlegging og tilrettelegging er nøkkelen til å ta bedre valg. Ved å være i forkant og starte litt i god tid med forberedelser, til for eksempel et barneselskap, så kan du gjøre litt hver dag i stedet for å slite deg fullstendig ut samme dag. Når vi gjør litt hver dag, unngår vi å bli overveldet og da kan fristelsen til å kjøpe seg fri blir mindre. Dessuten vil god planlegging kunne spare deg for mye tid og frustrasjon. En ting du skal minne deg selv på hver gang du er fristet til å kjøpe deg fri, er at det tok deg timer, dager eller kanskje uker å tjene disse pengene.

5 – De skadelige lastene

Du vet det så inderlig godt, men det kan ikke nevnes for ofte. For mye festing, drikking, overdreven spising, røyking og gambling (for å nevne noe) kan koste en formue og er hverken bra for helsa eller lommeboka. Selv om man er klar over hvor ødeleggende slike laster kan være, er det ofte veldig vanskelig å slutte. Det å kvitte seg med skadelig laster handler om veldig mye annet enn gode råd. I slike tilfeller er det ikke nok å sette opp et budsjett og forsøke å holde seg til det. Det må ofte sterkere lut til.

Hvordan bryte med de skadelige lastene? Det å bryte med avhengighet av ulike slag vil som regel kreve mye av den det gjelder. Det kan hjelpe å bli klar over hva man faktisk sier nei til hver gang en sier ja til en uvane. Sier du nei til en fin ferie? En ny bil? God nattesøvn? Nedbetalt gjeld? Når en skal endre på en vane, vil det ofte kreve mye fokus og viljestyrke de første ukene og etter 30 dager vil det som regel gå mye lettere. For noen er behandling hos psykolog, gruppeterapi eller liknende en nødvendighet for å finne årsaken til hvorfor man gjør som man gjør, og deretter jobbe med å endre dette handlingsmønsteret. Gevinsten kan være stor, på mange områder av livet, dersom en klarer å bryte med de skadelige lastene.

Tekst: Henriette W. Quanvik (økonom/forfatter/hobbyinvestor)

Foto: Beate Willumsen (fotograf/kunstner)

Read More
1 Comment

Gode vaner  / Innkjøp  / Målsetting  / Privatøkonomi

Ting vi ofte glemmer å ta med i budsjettet vårt!
1. april 2017

TING VI OFTE GLEMMER Å TA MED I BUDSJETTET VÅRT!

Hender det du lurer på hvor det blir av alle pengene? Har du opplevd å være blakk lenge før neste lønn? De færreste klarer å ha penger til overs uten et budsjett å styre etter. Er du en av de som har budsjett, men likevel ikke får det til å gå rundt? Det kan skyldes at du har glemt å ta med noen poster i budsjettet. Uten et bevisst forhold til hva alle pengene går til, vil pengene ha en tendens til å fordufte på mystisk vis. Vi gir deg fire budsjettposter som ofte fortrenges når pengene skal fordeles.

1 – Café-/restaurantbesøk og rask mat

Mat er en stor del av budsjettet til de fleste husholdninger og det er lett å undervurdere de reelle kostnadene. De fleste beregner hva de bruker på mat ut i fra hva de handler på matbutikken, men mange glemmer å inkludere det å spise ute eller kjøp av pølse og brus i kiosken. Mange blir svært overrasket når de finner ut hva de faktisk bruker på mat og drikke hver måned. Matbudsjettet ditt er i prinsippet alt du dytter inn i “brødluka” i løpet av en måned. Er man ekstra bevisst, vil matutgiftene kunne holdes på et relativt lavt nivå.

Du bør bestemme deg for hvor mye du har råd til å bruke i de forskjellige matkategoriene pr måned. I følge SIFOs referansebudsjett skal det være nok å sette av cirka 2 500 kroner i måneden til mat for en voksen person. Ønsker du å spise ute i tillegg bør matbudsjettet settes en del høyere, hvis det er rom for det.

2 – «Fordi jeg fortjener det»-forbruk

Hender det du kjøper noe du egentlig ikke trenger? Shopping kan gi oss en form for lykkerus og det kan være dager hvor du føler at du trenger å muntre deg selv opp. En ny genser, litt godteri, et kinobesøk, friske blomster eller en litt ekstra dyr vin – fordi du synes du fortjener det. Shopping kan føles bra – helt til du oppdager at kontoen er tom lenge før neste lønn. Selv om det ikke nødvendigvis er mange kroner du kjøper for, kan slike små impulshandlinger fort balle på seg. Hvis det er viktig for deg å unne deg litt luksus i hverdagen, bør du sette av en sum i budsjettet til sløsing – som du har råd til.

3 – Ut på byn

Hyppige bar-besøk kan føre til store budsjettsprekk! Det er ikke bare kostnadene ved å kjøpe seg noen øl, men man mister i tillegg en del av fornuften – som igjen kan føre til et langt større forbruk enn planlagt. Hvis det å gå ut regelmessig er viktig for deg bør du først bestemme seg for hvor mye du har råd til å bruke hver måned, deretter kan du se på hvordan du kan bruke litt mindre pr bytur. Det er fullt mulig å gå ut på byn uten å bestille den dyreste champagnen. Klarer du å la fornuften styre (selv etter et par øl) er det smart å rekke siste bussen hjem. Et triks for å holde seg til budsjett på utekvelden er kun å ta med kontanter og la kortet ligge hjemme.

4 – Gaver

De fleste klarer å håndtere utgifter til en bursdag i ny og ne, men hvis du regner på hva du bruker totalt på gaver i løpet av et år ser du fort at det er ganske mye. Noen år inneholder en rekke flere begivenheter enn andre. Ofte vet vi i god tid hvis vi skal i bryllup, dåp, konfirmasjon eller annet høytidelig selskap. I begynnelsen av året kan det være lurt å regne på hva du vil bruke på gaver i tiden som kommer og deretter sette av et fast beløp hver måned. I tillegg til bursdagsgaver og andre gaver bør det settes av en slump til julegavene i budsjettet. For julaften kommer like sikkert hvert år!:-)

Tekst: Henriette W. Quanvik (økonom/forfatter/hobbyinvestor)

Foto: Beate Willumsen (fotograf/kunstner)

Read More
No Comment

Gode vaner  / Pengebruk  / Pengemestring  / Privatøkonomi

Hvor sunn er privatøkonomien din?
24. mars 2017

HVOR SUNN ER PRIVATØKONOMIEN DIN?

Forskning innen psykologi forteller at det å mestre penger er 80 prosent mentalt og 20 prosent gode råd. Dette minner om et velkjent uttrykk du sikkert har hørt før: Det er DEG det kommer an på! Litt skremmende, men det betyr også at det finnes mange muligheter, nettopp fordi det er du som bestemmer.

Hvordan står det egentlig til med økonomien? Er det vaner du trenger å endre? Har du gjeld du må rydde opp i? Eller har du god kontroll og fleksibilitet? Hvis du kan nikke gjenkjennende på disse fem punktene, så ønsker vi å gratulere deg med sunne pengevaner! 🙂

HVA KJENNETEGNER EN SUNN ØKONOMI?

1 – Du bruker mindre enn du tjener

Dette er i teorien et veldig enkelt prinsipp, men lettere sagt enn gjort. For å få til dette må du har oversikt over alle inntekter og faste utgifter, og bli enig med deg selv hvordan du skal fordele resten. I noen tilfeller oppdager man at det ikke er nok penger som kommer inn i forhold til hva som går ut og da må en bestemme seg for hvor en kan kutte, eventuelt finne måter å spe på inntekten. De aller fleste trenger å støtte seg til et budsjett for å klare å ha penger til overs.

2 – Du sparer/investerer fast hver måned med et langsiktig perspektiv

Den sikreste metoden for å spare er å sette til side et fast beløp før du bruker penger på noe annet. For å sikre at du faktisk følger planen er det smart å sette opp et fast trekk den dagen du får lønn. På den måten blir sparingen fort en vane.

3 – Du har minimum 3 månedslønninger oppspart til uforutsette hendelser

For å unngå bekymringer og søvnløse netter dersom vaskemaskina ryker, bilen må på service eller du må en ekstra tur til tannlegen, er det smart å ha en buffer. Eller enda verre – skulle du for eksempel brått bli arbeidsledig er det også godt å vite at du har litt tid på deg til å sno deg rundt. Når uforutsette ting skjer er det lett å havne i uføre hvis en ikke har penger i bakhånd.

4 – Du har en god balanse mellom eiendeler og gjeld

Hvis du selger alt du eier og samtidig nedbetaler all gjeld – hva sitter du igjen med da? Du bør gå i pluss! I en etableringsfase er det vanlig å ha relativt mye gjeld i forhold til eiendeler, men det er smart å etterstrebe et sunt gjeldsnivå for deg og din økonomi så snart som mulig. Din nettoverdi bør øke i takt med alderen din, slik at du har litt ekstra å tære på den dagen du slutter å jobbe.

5 – Du har ikke forbrukslån

En som har orden på de fire første punktene vil naturlig nok ikke ha behov for å ta opp forbrukslån. Har du dyr forbruksgjeld bør du få nedbetalt denne så snart som mulig, da forbruksgjeld kan være direkte skadelig for økonomien. Har du lett for å ty til kredittkort er det viktig å jobbe med egne vaner og holdninger rundt økonomi. Har man ikke råd, så har man ikke råd! Er det noe du ønsker deg, så er det en mye større glede å spare til det først – det blir som regel også mye billigere.

 Tekst: Henriette W. Quanvik (økonom/forfatter/hobbyinvestor)

Foto: Beate Willumsen (fotograf/kunstner)

Read More
No Comment

Pengementalitet  / Pengemestring  / Privatøkonomi